IMHO - this is the best Ardbeg ever....

1976 Single Cask

A must read!!

http://blog.thewhiskyexchange.com/2009/08/ardbeg-corryvreckan-exclusive-tasting-notes/

Ardbeg`s som jeg har smakt, og som jeg husker å ha smakt....

Ardbeg 10 2005
Ardbeg 10 2006
Ardbeg 10 2007
Ardbeg 10 2007

Ardbeg Lord Of The Isles 2004
Ardbeg Lord Of The Isles 2005
Ardbeg Lord Of The Isles 2006

Ardbeg Uigedail

Ardbeg 1974 (single cask)
Ardbeg 1975 (single cask)
Ardbeg 1977 (single cask)

Ardbeg Still Young

Ardbeg Almost There

Ardbeg Airigh Nam Beist

Ardbeg 1993 10 years old Old Malt Cask

Ardbeg Renaissance

Ardbeg Supernova

Ardbeg corryvreckan

Og spør du hvem jeg likte best så får du til svar: ALLE :-)

Kjempeside for Islayfantaster!

Denne er verd å bokmerke!!!
Den var mitt utgangspunkt for besøket til Islay i 2008 - fant linker til det meste jeg trengte å vite via denne sida!!!

http://www.islayinfo.com/

Direktelink til bilder av destilleriene: http://gallery.islayinfo.com/v/islay_distilleries/

Pondus og Whisky

Kilde: www.pondus.no



Kilde: www.pondus.no

Highland Park

Highland Park 1995 (Single Malts of Scotland)


Highland Park is a regular in the independent bottlings by The Whisky Exchange. Let’s find out how this 13 year-old “duo cask” bottling compares to the OB profile…


Highland Park 13yo 1995 (46%, Single Malts of Scotland 2009, cask #470 & #471, 770 btl.)
Nose: very natural with a kind of mineral profile. Lots of typical heathery notes. Hints of fresh green tea with citrus. There’s a distinct waxiness as well. Very delicate wood smoke, peat and a little honey. Clean and youthful. Mouth: lemon juice with a green, vegetal edge (like chewing on a citrus seed by accident). Hints of marmelade, although not very sweet. A kind of lavender / soapy edge as well that I’ve never encountered in a Highland Park before (interesting but not entirely to my liking, I’m afraid). Getting drier and quite bitter (grapefruit, unripe oranges) towards the end. Finish: medium long, mostly on grapefruit with a peppery tang.

This is certainly not a usual Highland Park. Good nose, but it’s missing some trademark honey sweetness, and I’m afraid many people will find it a tad too bitter on the palate. If you want to broaden your view on HP however, this could be an interesting bottle. Around € 52.

Score: 81/100

Kilde: http://www.whiskynotes.be/

Peat

Mange som begynner å drikke Single Malt hører ofte om Peat innholdet, og de fleste er redde for å spørre hva det egentlig betyr :-)


Peat; (torv) Jordsmonn som graves opp i rektangulære klosser, tørkes og brukes til fyring når kornet skal tørkes. Torv kan være satt sammen av mose, gammel lyng, og nær havet, kan den også ha med seg gammel tang og tare fra den tiden kystlinja lå lenger inn i landet. Torvens egenskaper varierer ut fra hvor den graves.

Parts per million, måleenhet for å angi hvor kraftig torvpreg det er på maltet korn

Det er imidlertid noen som også måler ppm-nivå på ferdig destillert sprit, og også noen som måler på ferdig lagret whisky, så ppm-tall er ikke alltid like lett å forholde seg til. Som om ikke det er nok, finnes det også ulike målemetoder.

Ppm-nivået gir en indikasjon på hvor sterkt røykpreget er. Jo høyere ppm-nivå, desto sterkere røykpreg.

Destilleriene kan til en viss grad bestemme hvor sterkt røykpreg det skal være på kornet, men dette blir vanskeligere å kontrollere når ppm-en øker. Det er mulig å kombinere torv- og annen fyring i de tilfellene der man malter selv og ikke ønsker alt for røyka malt, som for eksempel på Balvenie-destilleriet.

Hva slags torv skal brukes?
Torv fra kysten har andre egenskaper enn torv fra innlandet, og torv som er tatt ut for hånd har forskjellig sammensetning fra torv som tas opp maskinelt og fra lenger nedi myra. De fleste destillerier bestiller kornet ferdig maltet slik de vil ha det fra sentrale malterier. Noen destillerier utfører fortsatt maltingen selv på betonggulv, som før nevnte Balvenie. Andre destillerier, som Glen Ord og Tamdhu, har også «egne» malterier, men siden disse leverer til flere destillerier og har mekanisk og ikke gulvmalting, regnes ikke disse som å ha egne malterier.

Caol Ila Linie 3

Kjøpte denne hos Juuls i københavn:

Caol Ila Linje 3
Destilleret 1992
Aftappet 2008
Lagret på Hogshead # 4734
Tappet ved 46 % vol.
Ikke kølefiltreret eller tilsat farve.

Smakte den på nytt i går og blir igjen forbauset, smaken henger fremdeles igjen i munnen!! Nå over 12 timer siden jeg smakte den (2 cl)henger det fremdeles en smak av lakris i munnhulen. Snaddermat!! Kostet 495,- dkk og verdt alle pengene! Minst like god som Caol Ila OB tapningene som jeg har smakt..og det sier ikke lite! Var i utgangspunktet skeptisk til den, men nå er jeg overbvist. Hvis jeg reiser til københavn i den nærmeste fremtid og de har flere igjen så kjøper jeg den nok en gang!!

Highland Park Hjarta

Straight from the horses mouth:
Update: Kommer mest sannsynlig på Vinmonopolet til den nette sum av 759,- i November

Hjarta is a natural strength 12 year old Highland Park expression available only from the distillery, in our on-line shop and in Scandinavia, limited to approximately 3,900 bottles. Orkney has never forgotten its Scandinavian heritage; Hjarta is the ancient Norse word for ‘heart’ and the whisky has been launched to mark the total refurbishment of our visitor centre, itself a celebration of the rich history of the Islands. The whisky has been created by Max MacFarlane, Whisky Maker, and is bottled at 58.1% ABV.


http://www.highlandpark.co.uk/whisky/limited/

Highland Park Hjärta

Fra www.whiskyfun.com:

Highland Park 12 yo ‘Hjarta’ (58.1%, OB, 3,900 bottles, 2009) A new baby with a beautiful ‘Scandinavian design’ label, exclusive to the distillery, its online shop and Scandinavia indeed. Adapting a label’s design to a targeted market is an interesting idea, let’s only hope they won’t add berets and baguettes to the next bottling for France ;-). Colour: gold. Nose: this new baby is obviously much more influenced by the casks, starting with rather heady notes of liquorice, butterscotch and cappuccino. There are also notes of sweet white wine (white Port comes to mind) and quite some cut grass once again. But it’s very punchy whisky, let’s add water now. With water: the malted barley comes to the front as well as hints of cooked butter and quite some vanilla. Also a little lemon balm, nougat and then we’re back on butterscotch and maybe lemon-sprinkled waffles (I’m sorry). Mouth (neat): once again, this is strong! Starts on big notes of bubblegum and strawberry liqueur coated with many spices from the oak and a good deal of honey sauce. Something that reminds me of that spicy red Thai sauce in a certain way. A little peat it seems, but it’s hot so, once again, water please! With water: excellent! Water worked wonders here, the whole getting extremely well balanced, with a little bit of many things that give a great whole. Peat, liquorice, various dried fruits, herbs, malt, vanilla, coffee, honey… Very ‘full’. Finish: long, a tad resinous, waxier, liquoricy… Comments: this one needs water, and trying it only neat would be a crime in my view. A rich young Highland Park. SGP:552 - 89 points.

Highland Park Hjärta

Siste: Sladder fra den norske importøren: - Hjärta skal være en begrenset utgave på 3500 flasker, som selges på Highland Park visitor center og de nordiske markedene. Selve produktet må jeg nesten komme tilbake til, men jeg tror at det er en 16 år, 48,1%. Og selvfølgelig sherry fat, som alle andre HP produkter.
- priser: ikke helt beregnet ennå, men som veidledning: Hjärta ca 700 kr, vintage og 50 år er svært eksklusive produkter: mellom 20 og 50.000

Highland Park announced a new 12 years old bottling named Hjarta, which is now available at the distillery and through their website (possibly in Swedish stores as well, later on).

It is bottled at cask strength (58,1%), limited to 3924 bottles and costs £ 65.

Such a shame that the online shop of Highland Park doesn’t ship outside of the UK by the way. Why not? Laphroaig can do it, and I’m sure they’re making a good business!

Kilde:http://www.whiskynotes.be

Advarsel - hva som skjer hvis man begynner å drikke Single Malt....(engelsk)

Neophyte maltsters, please read carefully. This warning may save your marriage or financial security. Recent
discussions have moved me to summarize what may eventually happen to you.

Those of you who are new to single malt scotches (phase 1 or early phase 2 - see below) should be aware of the natural progression of malt fanaticism. Somewhere in the future, mental health professionals may coin this as "S'tan's Syndrome", or maybe "Foaf's Disease".

Stages and characteristic behavior:

Stage 1 - Curiosity: The novice may have tried a couple of expressions of malt, and finds that he or she really enjoys the experience, or is perhaps curious about malt from what he or she has read or overheard from other enthusiasts.

Stage 2 - Enthusiasm: The malt enthusiast gets into the game. Unquenchable thirst for knowledge (and malt) drives him to begin buying books about malt whisky, surfing the web (and how did you find this site?), maps and other Scotland paraphenalia, and of course, bottles of Scotch. Typically in this stage, a form of denial may emerge where the enthusiast will refuse to spend over a set amount (maybe $50 or $100) for any bottle of malt. Bad move. Law of supply and demand. Good whisky costs money. Crap whisky can cost big bucks too (ask around before you buy if you are unsure), but good cheap whisky only comes along rarely (like $50 bottles of 100 proof Springbank).

Somewhere in stage 2, two distinct personality types emerge: The connoisseur and the collector. The connoisseur firmly believes that all malt, no matter how rare or expensive, is meant to be consumed, preferably by sharing among friends. The collector hoards malt, puts it on a shelf to worship and collect dust and invites other collectors over to drool over his collection. He probably offers them a taste of crap whisky to quench their thirst, as he won't destroy the collector's value of his malts by opening them. The collector may then put bottles up for auction when he can be assured of tripling or quadrupling his original outlay. Connoissuers hoard malt as well, but only to trade among fellow connoisseurs or for drinking sometime in the future. Connoisseurs detest collectors.

Stage 3 - Fanaticism: The malt fanatic's collection is now burgeoning. He may drop $1000 or more in a single liquor store visit. Cases of whisky begin filling his closets; he may invest in industrial grade shelving to store his malts. The fanatic may also register his own whisky related website. By this stage, he has already visited Scotland at least once, or is planning it. If he has visited Scotland, his luggage upon return is loaded with bottles of booty. He travels cross country to attend malt extravaganzas (like Ardbeggeddon). Unhappy about the number of malts available in his hometown, he orders them online from stores in distant lands. He possibly has a separate credit card account that his wife doesn't know about and has malt shipped to an unmarried friend's home, or at least stores some bottles there.

Stage 4 - Obsession: The obsessive probably has more whisky stored than he can drink in the remainder of his lifetime. He probably also owns casks (or shares of casks) that are maturing in warehouses. He knows distillery managers on a first name basis. Bank accounts are drained, maybe carrying a balance on credit cards or a second (or third) mortgage to finance his malt aquisitions. If previously married, probably divorced by now, or else has the perfect wife. Count me as jealous!

There may also be a terminal stage 5; the terminal obsessive may wish to purchase his own distillery, thereby assuring himself of a perpetual supply of malt whisky. I have not personally witnessed this phenomenon, but I suspect at least a couple of my personal friends may be prone to this stage.

A final word - if you hold your marriage sacred, have young children, and a modest income consider the consequences of blowing a couple of hundred bucks a month on single malts. Maybe better to quit now while
you are able and find a more affordable hobby. I'm not joking - this progression to obsession really happens. Lucky for me my ex threw my butt out before I really got deep into the game!

Slainte

Lagavulin

Beliggenhet
Lagavulin er et av tre destilleri som ligger på sørkysten av Islay, i midten mellom Ardbeg og Laphroaig, nær landsbyen Port Ellen.

Historie
John Johnston etablerer Lagavulin i 1816. I 1837 eier og driver Donald Johnston både Lagavulin og Laphroaig, men han dør i en ulykke på Laphroaig i 1847 og da tar Walter Graham, som allerede er manager på Lagavulin over driften av Laphroaig, og i 1852 kjøper John Crawford Graham Lagavulin. 1867 overtas destilleriet av James Logan Mackie & Co.

1890 lanserer Mackie & Co White Horse Blend i eksportmarkedet med Lagavulin som maltandel. White Horse blir ikke tilgjengelig i det britiske markedet før 1901. 1908 åpner James L Mackies nevø, Peter Mackie, et nytt destilleri kalt Malt Mill i de gamle destilleribygningene i et forsøk på å konkurrere med Laphroaig. 1924 dør Peter Mackie, og Mackie & Co skifter navn til White Horse Distillers, som tre år senere blir en del av DCL.

1960 lever Laphroaig fortsatt i beste velgående, men Malt Mill stenges. I 1962 tas Malt Mill inn som en del av Lagavulin, og bygningene huser idag Lagavulins besøkssenter. 1974 stenger destilleriets gulvmalting, og i 1988 lanseres Lagavulin 16 i Diageos Classic Malts

Destillerikarakter
Lagavulin er både røykpreget og fruktig, og blir av mange klassifisert som en av de aller beste singlemalt whiskyene. Michael Jackson har gitt standardtapningen 95/100p, og mange er enige med ham.

kilde: http://www.nmwl.no/wiki/

Laphroaig

Beliggenhet
Laphroaig ligger på sørkysten av Islay, sammen med Lagavulin og Ardbeg, nærmest landsbyen Port Ellen av de tre.

Historie
Brødrene Alexander og Donald Johnston etablerer Laphroaig i 1810. I 1837 kjøper Donald ut Alexander, men Donald dør i en ulykke på destilleriet i juni 1847. Donalds sønn Dungald er på det tidspunktet bare 11 år gammel. Manageren på nabodestilleriet, Lagavulin, Walter Graham, fungerer som en formynder, og leier destilleriet for en periode, til Dungald blir myndig. I 1857 er Johnston-familien tilbake i føringen. Etter å ha vært en ren familiebedrift i over 100 år, etableres D Johnston & Company i 1950.

Da Donald dør i 1847 blir Lagavulin salgsagent for all whisky fra Laphroaig. Dette er en ordning som videreføres da Dungald overtar kontrollen av destilleriet i ti år senere. Avtalen sies opp av nye eiere i 1907, på et tidspunkt da Dungalds svigerbror Alex dør, etter å ha styrt destilleriet. Lagavulin skal ha hatt veldig gode betingelser, og det tas ut stevning mot Lagavulin som taper rettsaken. Peter Mackie eier Lagavulin, og blir så sint at han stenger av vannforsyningen til Laphroaig. Dermed blir det ny rettsak, og Laphroaig vinner nok en gang. Peter Mackie gjør senere to forsøk på å kjøpe Laphroaig når leiekontrakten på eiendommen skal fornyes. Med god hjelp fra sin nye salgsagent, Robertson & Baxter, klarer Laphroaig å nedkjempe Peter Mackie.

Destilleriet kommer ut av Johnston-familiens kontroll i 1967 da Seager Evans & Company kjøper Laphroaig gjennom Long John Distillery. I 1989 overtar Allied Distillers Laphroaig, og i 1991 er Laphroaig en av fire whiskyer når de lanserer Caledonian Malts som et motsvar til Diageos Classic Malts.

Som et ledd i handelen hvor Pernod Ricard kjøper Allied Distillers i 2005, selger de Laphroaig og Ardmore til Beam Global Wine & Spirits (Fortune Brands) for å finansiere kjøpet av Allied.

Destillerikarakter
Destilleriet reklamerer med at de er «The world's most richly flavoured Scotch whisky», og sier «Love it, or hate it» når de reklamerer for whiskyen sin. Det har også gjort at Laphroaig har fått omtale som en skikkelig mannfolkwhisky med alle de fordommene det innebærer å påstå noe slikt. Den er intenst røyk- og sjøpreget med medisinale toner, selv om kjennere påstår at standardtapningen har blitt snillere med årene.

Laphroaig har eget gulvmalteri, og de to gulvene kan holde 7 tonn malt hver, men det utgjør bare 20 % av destilleriets behov for malt. Tidligere ble malten peattørket i 13 timer, etterfulgt av 18 timers varmluft-tørking. Det ga et ppm-nivå på 43 ppm. Nå har de 18 timers peattørking og 15 timer varmlufttørking som gir et ppm-nivå på 50-55 ppm på malten.

Resten av malten får de fra Port Ellen Maltings, og den holder et ppm-nivå på 40 ppm. Dette resulterer i et ppm-nivå på 25 ppm i den ferdige spriten.

Laphroaig er det eneste destilleriet på Islay som har washbacks i rustfrutt stål, og de bruker hovedsakelig gamle bourbonfat fra Heaven Hill og Maker's Mark til lagring.

Kilde: http://www.nmwl.no/wiki/

Caol Ila

Caol Ila (uttales køl-ila) ligger godt gjemt i en bukt nær Port Askaig, nord på Islay. Navnet betyr Islay-sundet.
Vannkilden er Loch Nam Ban, som ligger omtrent en mile fra destilleriet.

Historie
Grunnlagt i 1846 av Hector Henderson, en forretningsmann fra Glasgow som var involvert i flere destillerier (bl.a. Littlemill, Camlachie og Lochindaal). I 1852 gikk Henderson konkurs og Caol Ila ble overtatt av Norman Buchanan. Buchanan kjøpte også Isle of Jura Distillery på denne tiden. Elleve år senere, i 1863 gikk også Buchanan konkurs, og blenderfirmaet Bulloch Lade kjøpte Caol Ila. Bulloch Lade var de første til å selge Caol Ila som singlemalt. Men etter mange gode år tvang problemene som fulgte med første verdenskrig og den amerikanske forbudstiden Bulloch Lade til å erklære seg konkurs i 1920. De neste årene ble Caol Ila først kjøpt av J. P. O'Brien, eieren av Dallas Dhu, deretter av et konsortium kalt Caol Ila Distillery Ltd før Distillers Company Limited (DCL) vant kontroll i 1927. Den kontrollen har de beholdt og Caol Ila er dermed i dag i Diageos destilleriportefølje.

Destilleriet holdt stengt fra 1930-37 på grunn av depresjonen og under deler av andre verdenskrig, fra 1942-45.

I 1879 ble det bygget en brygge utenfor destilleriet. På 1970-tallet bestemte man seg for å bygge om og utvide destilleriet, og i 1974 startet Caol Ila produksjonen i de lokalene man fortsatt benytter i dag, med tre par stills mot ett par før ombyggingen. På 1980-tallet var det med et nødskrik Caol Ila ungikk nedleggelse, men i dag produseres det som aldri før, Caol Ila er, med god margin, det mestproduserende destilleriet på Islay.

Destillerikarakter
Caol Ila regnes som en av de lettere Islay-whiskyene. På nesen finner man torv-røyk med tydelige florale noter. På smaken finner man ofte tang, jod, medisinsk, røyk, salt og sødme med en tørr avslutning.

I tillegg til den Caol Ila-typen de fleste kjenner, og den som Diageo tapper som single malt, produseres betydelige mengder upeatet sprit på Caol Ila, Caol Ila Highland. Denne spriten går (nesten) utelukkende til blending.

Kilde: http://www.nmwl.no/wiki/

Springbank Vintage 1997

Jeg har både batch 1 og batch 2 av denne, begge er kjøpt i DK, da du kun får batch 1 i Norge (og selvfølgelig prisen i Norge)

Aberlour 10 years

Historikk:
Aberlour ble etablert i 1826 som Aberlour-Glenlivet av James Gordon og Peter Weir. Kilder og bekker på Ben Rinnes blir til Burn of Aberlour, og ved denne bekken ble destilleriet bygd. I 1833 gikk destilleriselskapet konkurs, og Peter Weir trakk seg ut fire år senere. Fra slutten av 1830-tallet ble destilleriet drevet av Walker, Grant & Company, der brødrene James og John Grant, som senere grunnla Glen Grant, var involvert.

Mot slutten av 1800-tallet ble destilleriet enten delvis nedbrent eller revet for å gi plass til en skole (eller begge deler), avhengig av hvilke kilder man skal tro. I alle fall ble det bygget opp igjen på det stedet det står i dag i 1879, med hjelp fra James Fleming. Datoen som i dag oppgis som destilleriets grunnleggingsdato er nettopp 1879.

I 1892 ble Aberlour solgt til Flemings agent, R. Torne & Sons Limited. Destilleriet ble ødelagt i brann i 1898, men ble umiddelbart bygget opp igjen, på basis av tegninger av Charles Doig. Majoriteten av dagens destilleribygninger stammer fra dette tidspunktet.

I 1921 ble Aberlour kjøpt av W. H. Holt & Sons Limited som drev det fram til 1940, da det ble stengt på grunn av andre verdenskrig. I 1945 ble det kjøpt av S. Campbell & Sons Limited (nå Campbell Distillers Limited).

I 1974 ble Campbell Distillers kjøpt av Pernod-Ricard, og Aberlour-Glenlivet Distillery Company Limited ble lagt under deres datterselskap Chivas Brothers Limited.

Karakter:
Aberlour er en av de store Speysidedestilleriene og er særlig kjent for sin sherrylagrede whisky. Den er esterrik og krydret, med innslag av epler.

Destilleriets vannkilde er kilder på Ben Rinnes.

10 - åringen:
Farge Uten vann Med vann
Mørk gull/lys rav Lukt: Deilig, litt dempet, men likevel kompleks. Eple, plomme, søt lakris, vanilje, sherry, frukt, tørket frukt, dadler, lynghonning
Smak: Fortsatt kompleks, litt melet (à la Linkwood), søt lakris, modne epler, røde plommer, litt pepper, godt balansert. Sherry, sødme, tørket frukt. Krydret, oljete og feit munnfølelse.
Lukt: Denne blir veldig tam med vann, og er helt klart best uten (bare 40 %).
Ikke vurdert smak.

Ettersmak: Medium til lang
Oppsummering: Mye god drikke for pengene. En billig og god dram som vi lett anbefaler til andre som vil prøve en god maltwhisky uten å legge for mye penger i det.

Kilde: http://www.nmwl.no/

Bilder fra Whisky Live i Glasgow 2008

Maltwhisky - en definisjon

Maltwhisky lages utelukkende av bygg, eller mer presist maltet bygg (derav navnet maltwhisky). I korthet lages maltwhisky slik (for detaljert fremstilling av maltwhisky følg de enkelte lenkene):

Produksjonsprosessen starter med at kornet maltes for å omdanne stivelsen i kornet til sukker. Resultatet er maltet bygg. Det maltete bygget meskes for å få sukkerstoffene ut av kornet. Resultatet er en sukkerholdig væske, vørter eller wort. Denne tilsettes gjær. Gjæringsprosessen omdanner sukkeret til alkohol. Resultatet kalles low wines. Low wines blir nå destillert i en pot still. De fleste destillerier destillerer to ganger. Resultatet av destilleringen tappes på eikefat for lagring. Etter tre år på eikefat er det lovlig å kalle produktet for whisky, i dette tilfelle maltwhisky. Etter noen år på fat tappes maltwhiskyen på flasker og selges til oss forbrukere.

En enda kortere forklaring er at whisky er øl uten humle som er destillert og lagret på eikefat i minst tre år.

Kilde: http://www.nmwl.no/wiki/

SingleMalt, en definisjon....

Maltwhisky fra ett destilleri. I motsetning til vatted malt, eller blended malt som kan være maltwhisky satt sammen av whisky fra flere destillerier.
Kilde. http://www.nmwl.no/wiki/

Mine Ardbegs (uåpna - bare plassert lengst bak i barskapet)

Ble nyssgjerrig i går etter å ha skrevet om noen Ardbeg, og måtte sjekke hvor mange og hvilke jeg hadde stående,her er resultatet:


Ardbeg Renaissance
55,9%
L8 121 17:34 4ML
70 cl


Ardbeg Renaissance
55,9%
D:1998 B:2008
L8 121 19:52 4ML
70 cl


Ardbeg Uigeadail
54,2%
L7 057 13:37 4ML
70 cl


Ardbeg Uigeadail
54,2%
L7 142 00:12 4ML
70 cl

Ardbeg Blasda
40%
L8 226 09:36 6ML
70 cl

Ardbeg Airigh nam beist
46%
L6 313 13:30 4ML
70 cl

Ardbeg Almost there
54,1%
L7 058 17:35 4ML
70 cl

Ardbeg Almost there
54,1%
L7 058 17:36 4ML
70 cl

Ardbeg Still young
56,2%
L6 090 06:36 4ML
70 cl

Ardbeg Still young
56,2%
L6 090 06:35 4ML
70 cl

Ardbeg Still young
56,2%
L6 090 06:33 4ML
70 cl

Ardbeg Supernova
58,9%
L9 078 14:12 6ML
70cl

Ardbeg Ten
46%
L7 303 08:29 4ML
70 cl

Ardbeg Ten
46%
L8 344 00:16 6ML
100 cl

Ardbeg Lord of the isles
46%
L7 058 01:47 4ML

Anbefaling på videre lesing om Single Malt Whisky

www.nmwl.no
(sjekk forumet og wiki - meget bra og informativt)

http://blog.maltadvocate.com/

http://www.whiskynotes.be/

www.maltmadness.com

www.whiskyfun.com

http://www.maltmaniacs.org/

http://caskstrength.blogspot.com/

http://www.ardbegproject.com/

http://www.whiskylive.com/

www.whiskyfestival.no

http://www.whiskynyt.dk/

Ardbeg Airigh Nam Beist

Denne skal etter sigende bli erstattet av Corryvreckan
Litt info om den finner du her:
http://www.nmwl.no/wiki/Ardbeg_Airigh_Nam_Beist

Har kun en uåpnet flaske av denne i heimen....eller var det to ? Husker ikke...

Ardbegs Historie....fritt rappa fra whiskywiki

Historie
Som de fleste gamle destillerier har Ardbeg sitt opphav på en gård, og det fortsatt gårdsdrift her. I 1794 - jorden var eid av Walter Campbell på det tidspunktet - ble den daværende bonden, Alexander Stewart, erklært konkurs og en familie ved navn MacDougall overtok gården. Allerede da var det nok destilleridrift på gården i henhold til skriftlige kilder, men i 1815 ble lisens tatt ut, og det er denne datoen som blandt annet trykkes på dagens etiketter. Produksjonen tok seg raskt opp, og allerede i 1835 var den oppe i 500 gallons (2273 liter) i uka.

Mye av Ardbegs suksess i det 19. århundre var knyttet til MacDougall'enes samarbeid med en forretningsmann fra Glasgow ved navn Thomas Buchanan. Buchanan var spritforhandler og overtok formelt kontrakten på gården og kjøpte destilleriet i 1838. Driften fortsatte likevel under MacDougall-navnet.

I 1850 ansatte Alexander MacDougall og hans søster Margareth en lokal mann, Colin Hay til å hjelpe dem å drive Ardbeg. Colin Hay skulle vise seg å være en driftig manager, og han ble MacDougall'enes arving. Far og sønn Hay bygget Ardbeg opp, og på midten av 1880-tallet var sågar produksjonen høyere enn i dag, 250.000 gallons (over 1,135 millioner liter) i året. I 1922 fikk Hay Jr. kjøpe Ardbeg-tomta av Iain Ramsay, sønnen til John Ramsay som hadde overtatt Kildalton eiendommen fra Campbell'ene i 1855.

Thomas Buchanans forretninger ble etterhvert inkorporert i Alexander MacDougall & Co Ltd, men det 20. århundre lovte ikke så godt for Ardbeg. Som mange andre destillerier holdt det stengt under depresjonen, 1932-35, og under begge verdenskrigene, og i 1959 ble selskapet slått konkurs. Mellom 1959 og 1973 var Ardbeg eid av et selskap kalt Ardbeg Distillery Ltd. I 1973 ble det kjøpt av Hiram Walker & Sons Ltd og Distillers Company Limited i partnerskap under navnet The Ardbeg Distillery Trust. I 1978 fusjonerte Hiram Walker med Allied Lyons, og Ardbegs eksistens var truet, siden Allied allerede hadde en veletablert Islay maltwhisky i porteføljen, nemlig Laphroaig. Mellom 1981 og 1989 var destilleriet stengt, og fra 1989 til 1996 åpent bare to måneder i året. I 1996 la Allied ned driften for godt. Hadde de ikke funnet en kjøper, ville Ardbeg med stor sannsynlighet blitt revet, da både driftsbygningene og utstyret var i elendig forfatning.

Heldigvis var det nok av villige kjøpere, faktisk var det vinnende budet fra Glenmorangie Plc ikke det høyeste budet. I følge Bill Lumsden fikk de likevel tilslaget fordi de hadde planer om å investere og kunne garantere Allied 150.000 liter i året til sine blends for overskuelig framtid[1].

Den nye destillerisjefen het Stuart Thompson. Han og kona Jackie, med hjelp fra blandt annet Ed Dodson (daværende destillerisjef på Glen Moray) og med penger fra Glenmorangie Plc utrettet noe som nærmest må anses som underverker på Ardbeg. Mye penger har gått med. Jefford[1] oppgir en sum på 3,5 millioner pund - skrevet i 2004. Den gamle kilnen er bygd om til besøkssenter, med en av de beste kaféene på Islay, og det alene kostet 750.000 pund.

Destillering under Glenmorangie Plc tok til for et par måneder i 1997 og deretter for fullt fra april 1998. I vente på at de skal ha nok ferdiglagret sprit til å lansere en ny ti-åring har de sluppet «smaksprøver» i form av Ardbeg Very Young, Ardbeg Still Young og Ardbeg Almost There (se tapningsinfo nedenfor).

I 2004 ble Glenmorangie Plc lagt ut for salg av sine eiere og kjøperen var LVMH. Siden LVMH er mest kjent for sine luksusprodukter - overprisede sådanne i henhold til mange - var (og er) bekymringen stor hos Ardbeg-entusiaster verden over. Men så langt kan man ikke se så mange tegn til eierskiftet når det gjelder Ardbeg - noen flere tapninger i begrensede opplag som opplagt er rettet mot luksus-enden av samlermarkedet er det hele.

I september 2006 sa Stuart Thomson opp jobben på Ardbeg og eierene måtte ut å jakte på en erstatter - ingen lett jobb. I desember samme år ble det annonsert at Michael Heads, daværende destillerisjef på Isle of Jura, hadde takket ja til jobben.

Ardbeg har en egen venneforening, ved navn «The Committee». Man kan melde seg på via Ardbegs hjemmeside, og som medlem får man blandt annet muligheten til å kjøpe egne tapninger som lages i svært begrenset opplag («committee reserve»)

Kilde: http://www.nmwl.no/wiki/Ardbeg

Whiskybarer som har bra utvalg i Oslo

- og som jeg frekventerer når jeg er i oslo og har anledning...

Eik bar og vinhus -
Universitetsgata 11, 0164 Oslo
(er det Eldar som står i baren og man vil lære om whisky, samt smake på god whisky, så be han om å gi deg 2 cl av "en god en" og spør og grav)

Internasjonalen -
Ligger nederst på Youngstorget
(kan være litt sære når det gjelder å få den whiskyen du vil ha, men be om å få snakke med Jesper så går det meste i orden)

Ardbeg Lord Of The Isles

- Denne har jeg kun en av....nydelig !! Sørg for å få smakt denne :-)

Ardbeg Still Young

- Denne har jeg tre stk av hjemme....

Ardbeg Very Young

- Denne har jeg lett lenge etter, til en fornuftig pris. Ikke noe problem å få kjøpt den feks via www.whiskyauction.com men da blir det ikke "fornuftig" pris....

Var en kjapp tur til Ålborg i sommer og der var jeg innom en vinhandel :-) som hadde "noe" whisky. De hadde ikke denne inne - MEN han kunne skaffe meg den til en "fornuftig" pris,
jeg bestilte sporenstreks 3 flasker og har fått bestillingen bekreftet :-)

Ardbeg Corryvreckan

- Ryktene sier at denne vil bli tilgjengelig for verden i september/oktober. Det ryktes også at denne skal erstate Beistet, er ryktene sanne er det bare å hamstre Beistet!! Eller kanskje ikke ?
Smakte Corry på Whisky Live i Glasgow 2008 - og hvis den smaker det samme så trenger du ikke hamstre av Beistet, da kan du bare vente til Corry blir tilgjengelig og kjøpe den!!! Steike for en Whisky!! Uansett - har allerede 2 stk Beist stående....så jeg kommer til å skaffe meg to - tre Corry.

Regner ikke med at disse kommer til å stige i pris hvis Corry skal erstatte Beistet på permanent basis - men kjøper 3 stk likevel siden den smaker så inni gransjauen godt!

Er du i tvil, stikk innom en kveld så skal du få smake!!