Laphroaig

Beliggenhet
Laphroaig ligger på sørkysten av Islay, sammen med Lagavulin og Ardbeg, nærmest landsbyen Port Ellen av de tre.

Historie
Brødrene Alexander og Donald Johnston etablerer Laphroaig i 1810. I 1837 kjøper Donald ut Alexander, men Donald dør i en ulykke på destilleriet i juni 1847. Donalds sønn Dungald er på det tidspunktet bare 11 år gammel. Manageren på nabodestilleriet, Lagavulin, Walter Graham, fungerer som en formynder, og leier destilleriet for en periode, til Dungald blir myndig. I 1857 er Johnston-familien tilbake i føringen. Etter å ha vært en ren familiebedrift i over 100 år, etableres D Johnston & Company i 1950.

Da Donald dør i 1847 blir Lagavulin salgsagent for all whisky fra Laphroaig. Dette er en ordning som videreføres da Dungald overtar kontrollen av destilleriet i ti år senere. Avtalen sies opp av nye eiere i 1907, på et tidspunkt da Dungalds svigerbror Alex dør, etter å ha styrt destilleriet. Lagavulin skal ha hatt veldig gode betingelser, og det tas ut stevning mot Lagavulin som taper rettsaken. Peter Mackie eier Lagavulin, og blir så sint at han stenger av vannforsyningen til Laphroaig. Dermed blir det ny rettsak, og Laphroaig vinner nok en gang. Peter Mackie gjør senere to forsøk på å kjøpe Laphroaig når leiekontrakten på eiendommen skal fornyes. Med god hjelp fra sin nye salgsagent, Robertson & Baxter, klarer Laphroaig å nedkjempe Peter Mackie.

Destilleriet kommer ut av Johnston-familiens kontroll i 1967 da Seager Evans & Company kjøper Laphroaig gjennom Long John Distillery. I 1989 overtar Allied Distillers Laphroaig, og i 1991 er Laphroaig en av fire whiskyer når de lanserer Caledonian Malts som et motsvar til Diageos Classic Malts.

Som et ledd i handelen hvor Pernod Ricard kjøper Allied Distillers i 2005, selger de Laphroaig og Ardmore til Beam Global Wine & Spirits (Fortune Brands) for å finansiere kjøpet av Allied.

Destillerikarakter
Destilleriet reklamerer med at de er «The world's most richly flavoured Scotch whisky», og sier «Love it, or hate it» når de reklamerer for whiskyen sin. Det har også gjort at Laphroaig har fått omtale som en skikkelig mannfolkwhisky med alle de fordommene det innebærer å påstå noe slikt. Den er intenst røyk- og sjøpreget med medisinale toner, selv om kjennere påstår at standardtapningen har blitt snillere med årene.

Laphroaig har eget gulvmalteri, og de to gulvene kan holde 7 tonn malt hver, men det utgjør bare 20 % av destilleriets behov for malt. Tidligere ble malten peattørket i 13 timer, etterfulgt av 18 timers varmluft-tørking. Det ga et ppm-nivå på 43 ppm. Nå har de 18 timers peattørking og 15 timer varmlufttørking som gir et ppm-nivå på 50-55 ppm på malten.

Resten av malten får de fra Port Ellen Maltings, og den holder et ppm-nivå på 40 ppm. Dette resulterer i et ppm-nivå på 25 ppm i den ferdige spriten.

Laphroaig er det eneste destilleriet på Islay som har washbacks i rustfrutt stål, og de bruker hovedsakelig gamle bourbonfat fra Heaven Hill og Maker's Mark til lagring.

Kilde: http://www.nmwl.no/wiki/